Vi har ligget værfast i England, krysset Biscaya i kuling. Vi har fått en forsmak på Karibien på Islas Cies, og vært på sjørøverøya Ihla Berlinga i Portugal. Vi har pakket ned ulltøyet og endelig fått sommer hver dag. Også har vi hatt mye trøbbel men ankervinsj og kjetting.

I Portsmouth ble det satt ny rekord i havneavgift. 32 pund for å ligge på en flytebrygge en natt og det var ikke inkludert strøm. Helt utrolig, men de skal ha for at de har god service. De jobber folk i de fleste engelske marinaene 24 i døgnet, på dagen er det ofte 3-4 mann på jobb. De har stort sett et par båter til de kjører rundt med, så det er klart det koster penger å drive dette. Uansett kastet vi loss fra Portsmouth 8. august og satte kursen mot Poole. Vi fikk fin seilas utover fra The Solent og Isle of Wight. Hadde bare en kort stopp i Poole før vi seilte videre mot Falmouth som skulle være siste stopp før Biscaya.

Planen var å starte seilasen mot Spania mandag 14. august, men pga mye dårlig vær ble vi liggende en uke ekstra før vi omsider kom oss av gårde. Det som i praksis skjer er at lavtrykkende som kommer inn syd i Biscaya skaper sydlig vind. Da er det ikke mulig å seile over. Bølgene blir rett og slett for store. Når lavtrykket beveger seg nordover og høytrykk skapes blir det nordlig vind som gjør seilasen betydelig bedre. Siden distansen er på 450 nautiske mil vil vi gjerne ha gode vindforhold i 3-4 dager og er da avhengig av at nye lavtrykk ikke dannes innen denne perioden. Byen Falmouth var hyggelig med masse butikker, cafer, slott, strender osv. Men det får være måte på, etter 11 døgn var vi lei og ville videre. Mannskapet vårt Rune begynte også å få dårlig tid i forhold til jobb og familie hjemme.

Tirsdag morgen den 21. august fikk vi endelig en god værprognose og kom oss ut på havet igjen. Det blåste ganske friskt, +/- 25 knop og ganske store bølger som følge av mange dager med mye vind. Vindprognose, såkalte Grib-filer som vi laster ned via Sat.telefonen på Grib.us meldte at vinden skulle avta de neste dagene. Vi fosset av gårde i rundt 7 knop. For å gjøre det mest mulig levelig ombord tok vi to rev i storseilet og stort sett lite genoa(forseilet) ute.

Det rullet og gikk. De største bølgene og vindkastene kastet oss på tvers engang i blant. Man må med andre ord holde seg fast hele tiden.

Underveis styrte ”Audun Automat,” som vi har begynt å kalle autopiloten. Den som har vakt sitter bare og ser over horisonten en gang i blant for å se etter andre båter, sjekker vinden og tar inn rev eller tar ut rev hvis vindstyrken endrer seg. Som regel er det bare å begynne å tenke på å ta ut et rev så øker vinden igjen. Merkelig det der!

Vi valgt å ha et løst vaktsystem ombord. På dagtid satt vi stort sett to og to sammen for å være sosiale. Siste mann var nede og slappet av sammen med Aurora og Jørgen eller sov et par timer. På natta satt vi stort sett tre, fire timer hver, litt avhengig av hvor trøtte vi var. Dette fungerte veldig bra når vi var tre til å dele på vaktene. Vi har skjønt at lange etapper med bare to voksne blir for tøft når vi har med to små barn. Blir rett og slett ikke nok tid til å sove mellom styrevaktene og barnevaktene.

Dag nummer to og tre på havet ble litt roligere. Vinden var +/- 20 knop, fortsatt fra nord, og bølgene var litt mindre. Vi fikk besøk av delfiner og en hval. Alltid spennende. Bra de dukket opp for skipperen hadde lovt mannskap Rune at han skulle få se delfiner på turen.

Etter to døgn og 22 timer var vi fremme i La Coruna i Spania etter en fantastisk seilas. Vinden var perfekt hele veien, vi hadde sol hver dag, dog litt kaldt og vi hadde ingen problemer med båten. Det samme kan man dessverre ikke si for mange av de andre båtene vi møtte de neste dagene. De som ventet og ikke ville legge ut fra Falmouth i kuling fikk veldig mye vind rett før de kom til Spania, opp mot 45-50 knop. Da blir bølgende store.

Rune reiste hjem dagen etter at vi kom til Spania og vi startet slaraffenlivet på den spanske vestkysten. Først La Coruna, deretter masse motorseiling sydover til fiskelandsbyen Camarinas før vi seilte til drømmeøyene Islas Cies rett vest for Vigo. Kritthvite strender og helt klart vann. Vi møtte båten Runddans fra Bodø med en familie på fem. Marthe og Jan Erik med barna Martine (10), Viljar (8) og Sunniva (3,5). Fint både for store og små å møte noen norske å være sosiale med. Vi ble på Islas Cies i tre dager. Badet og slappet av på stranda dagen lang. Kveldene ble tilbrakt i enten Runddans eller Sol.

Vi hadde selvsagt klart å kjøpe feil kjetting til vinsjen så skipperen var ankervinsj. Ikke moro å dra opp 50 meter kjetting med 22 kg anker i andre enden. Men vi kom oss løs og seilte sydover mot havna Lexioes ved Porto i Portugal. Vi tok taxi til Porto som er en flott by, men med to små barn på tur blir det ikke så mye sightseeing for å se på gamle bygninger og kirker. Selve havna var ikke all verden. Man ligger trygt der, men mye industri og skipstrafikk så det blir mye bråk. Vi brukte dog en dag ekstra og fikk vasket klær og båt innvendig og utvendig.

Neste stopp ble Figuera Da Foz. Grei by med fin lekeplass til Aurora. Vi gjorde ikke all verden og seilte videre til Peniche etter et par dager og møtte Runddans igjen. Vi reiste ut til sjørøverøya Ihla Berlinga ute i havgapet ved Peniche etter nye to dager. Fantastisk flott! Grotter, strender og klipper. Kjørte jolla gjennom øya og kom inn i en lagune. Jan Erik fra Runddans og skipperen var på snorkletur i det klare vann. Masse fisk og vannvittig god sikt.

Vi som trodde at vi bare hadde problemer med at kjettingen ikke passet til ankervinsjen, fikk etter hvert mer å tenke på. Ankervinsjen har også tatt kvelden. Skipperen har mekket i timevis men finner ingen løsninger. Må ha hjelp av fagfolk. Etter to dager på lånt bøye dro vi av gårde i tett tåke mot Cascais rett vest for Lisboa. Dette er siste stoppested før vi skal ut på langseilas igjen. Ca 520 nautiske mil til Madeira. Det blir vårt lengste strekk så langt og vi regner med å bruke 3-4 døgn til Porto Santo som ligger ca 30 nm øst for selve Madeira. Gleder oss til å utforske øya før vi seiler mot Kanariøyene for å gjøre oss klare for 20 dager over Atlanterhavet.

Barna har det bare bra ombord. Aurora er glad vi møtte Runddans så hun har noen å leke med. Hun er også en ivrig bader og til tross for ganske lave sjøtempraturer blir det mange timer i havet. Jørgen har bodd lenger i båt enn på land så han vet nok ikke at det finnes noe liv på land. Kanskje like greit, for blir resten av året like bra som det har vært det til nå blir det vanskelig å ikke dra ut igjen. Vi får gjøre som våre svenske venner i Chesnock, som vi har seilt mye sammen med, selge alt vi har, og bli ute så lenge helsa holder!

Loggen viser at vi har seilt 2008 nautiske mil siden starten den 30. juni. Vi har kommet helskinnet gjennom Den Engelske Kanal, over den fryktede Biscaya og sydover langs Dødens kyst. Nå gjenstår det ca 8000-9000 nm inkludert et par Atlanterhavskryssninger så er vi tilbake der vi startet. Vi har det fortsatt helt topp og er glade for at vi endelig har fått stabil sommer med shorts og t-skjorte som klesplagg hver dag.

I morgen får vi besøk av Bamma og Bess. Når de reiser hjem på mandag kommer broren til Line som skal være med oss til Madeira. Det blir fint å få besøk fra familie.

Dagens tips for dere som kommer etter: Reis til Isla Cies og Ihla Berlinga. Fantastisk!!

Bilder: Aurora med ny badering, selvfølgelig en Sol, Aurora hjelper til med klesvasken, englebarna, Jørgen 4 måneder, Jørgen i bursdagsselskap, selvsagt med kake i ansiktet, Viljar 8 år med “sjampis”, Jørgen og Line på toppen av Ihla Berlinga, Aurora har overnattingsbesøk av Martine fra Runddans, Aurora og Morten nyter utsikten, Skipperen planlegger neste etappe, Borgen på Ihla Berlinga, de fire siste er del vel ikke så mye å si om. Fantastisk!!

Fair winds – happy sailing

Jørgen, Aurora, Line & Morten